Presentasjon av diktsamling
Vi har valgt å analysere diktene “Akkurat” og “Erkjennelse” av Lars Saabye Christensen.
Lars Saabye Christensen er en 58 år gammel forfatter som er født i Oslo, men oppvokst i Sortland. Begge disse stedene har hatt en viktig innflytelse på hans forfatterskap, og går igjen i veldig mange av hans verker. Han studerte litteraturvitenskap, norsk, kunsthistorie og idehistorie, og han debuterte i 1976 med diktsamlingen Historien om Gly. Denne diktsamlingen skaffet han Tarjei Vesaas debutantpris. Etter dette har den mangesidige forfatteren prøvd seg på mange forskjellige sjangre. Både som lyriker, novellist og romanforfatter har han prestert fremragende ting. I tillegg har han også skrevet flere krimromaner, ungdomsbøker, skuespill, filmmanus og rocketekster. Han er en av Norges mest populære og leste samtidsforfattere.
Akkurat
Egen oppfatning og motiv:
Han snakker om ting han irriterer seg over; alle slags idiotiske ting folk gjor daglig. For å fremheve dette bruker han mye gjentagelser. Det er også mye overdrivelser, fordi ingen irriterer seg så mye om det meste av det han nevner, og han henger seg veldig mye opp i detaljer. Språket er muntlig og uformelt, som gir tegn på at han bare kaster ut ordene for å uttrykke sin irritasjon. Et bra virkemiddel han bruker er at når vi leser dette blir vi opphisset og oppmerksomme, fordi vi har alle vært borti noen som gjør noen av disse tingene, og det har irritert oss også. Han bruker også gjentagelse, i tillegg til at det er humor i form av lavstil.
Tema:
Tema er at folk ikke bryr seg om omverdenen. De gjør ting uten å tenke på hvilken effekt det kan ha på andre.
Budskap:
Budskapet er at folk må tenke på andre enn seg selv, og at ting som ikke betyr noe for dem, betyr noe for andre.
Forteller:
Fortelleren er en person som hverdagslig omgås disse ”idiotene” som bedriver disse bagatellene.
Modernistisk eller tradisjonelt:
Diktet har en fri form, og er litt kaotisk. Det er litt kaotisk fordi innimellom, helt tilfeldig, nevnes noe han irriterer seg over på en linje, mens andre ganger utdyper han det over to eller flere linjer. Det at det er kaotisk og at det er en viss talerytme, gjør at vi kan konkludere med at diktet har trekk fra både radikal og moderat diktning. Diktet er også skrevet i lavstil. Konklusjonen av alt dette er at diktet er modernistisk.
Erkjennelse
Egen oppfatning og motiv:
Han syntes det er leit at det er mangel på tilskuere under fotballkamper, og får å få fram dette ramser han opp to ting som hører til hverandre, men fjerner den ene, som gir oss et klart bilde på hvor viktig disse delene er sammen. Etter oppramsingen beskriver han konsekvensene av når de to delene er atskilt. Konsekvensene er at det ender bare i bitterhet og uendelig klaging.
Fra halvveis til slutt går han mer i detalj og sammenligner spillernes rop i en tom stadion med lyder som hører til steder som er triste og kjedelige. Han minner oss om hvor trist og kjedelig livet kan være uten de essensielle tingene som hører sammen. Mot slutten minner han oss på hvilken frihet man har som tilskuer, også hvordan reaksjoner ville oppstått blant samfunnet hvis det ikke hadde blitt arrangert noen kamper.
For å fremheve enda mer gjentar han “som” i starten av de fleste verselinjene i første halvparten av diktet, dette gjør at vi minnes på ytringene hans gang på gang. I første halvparten av diktet bruker han også veldig mye enderim i formen AABB, i tillegg til at det hele tiden, gjennom hele diktet, blir brukt sammenligninger.
Tema:
Temaet går ut på hvordan ting som hører sammen ikke fungerer uten hverandre.
Budskap:
Budskapet er å belyse hvordan ting trenger hverandre for å gi en konkret mening, men også fordi de trenger hverandre for å fungere, som tilskuere til en fotballkamp, de hadde ikke betydd noe uten hverandre.
Tradisjonell og Modernistisk:
Jeg mener at diktet “erkjennelse” er ett tradisjonelt dikt, samtidig som diktet også kan tyde på deler av ett modernistisk dikt pga. at diktet ikke er delt opp i noen vers. Diktet inneholder også ikke noen personifikasjon eller “jeg” person, det er altså ikke veldig personelig.
Diktet inneholder:
- Kontrast: I starten sier han en kop+8ø-+7-0\+amp uten tilskure er ille, men på slutten så innser han, at det hadde vært langt verre med tilskuere uten kamp.
- Sammenlikninger: Gjennom hele diktet er det sammenlikninger som for eksempel: “ En kamp uten tilskuere er som en paraply uten regn”
- Metaforer/Symbol: Han bruker “vuvuzela” som er blitt et symbol på “bråk og uorden” som folk betraktet som gøy at de hadde lagd sin egen greie, men som etter hvert ble irriterende og ble betraktet som “bråk og uorden”
- Gjentakelser: Diktet består av mye gjentakelser i omtrent hele diktet. Eks:
“Som” Marg uten bein.
“Som” et trekkspill uten belg.
“Og” kommer tilbake som klage
“Og” atter klage, har du hørt.
- Enderim: Diktet er også bygget opp på mye enderim/rim, som for eksempel:
Er som en paraply uten regn.
Som marg uten bein.
Som et trekkspill uten belg.
Som en uke uten helg.
- Regelmessig strofer: Diktet har en god struktur, fordi diktet er bygget opp med strofer som er omtrendt like lange.
Sammenligning av “Erkjennelse” og “Akkurat”
- Den mest merkverdige likheten mellom disse to diktene er hvordan “akkurat” er som en erkjennelse på slutten: “Ingen av dem kan måle seg med de som sier at fotball er som ballet - og det verste er at de har rett” Personen innrømmer og erkjenner hvordan de andre har rett i hans øyne. I forhold til strukturen på diktene så er den ganske så lik, men det er verdt å legge merke til at verselinjene for “Akkurat” er noe lengre. Det er mange gjentagelser i starten av begge diktene “Det er de, det er de og som en, som et” Det er missnøye og noe klaging i begge diktene, men så tror jeg at noe av denne klagingen er for å minne folk på temaet og muligens prøve å løse saken (Vis til eksempel på Pp) Fortelleren minner folk på at hvis ingenting gjøres så kan visse arrangementer som fotballkamper ikke lenger fortsette (I norge, i verstefall) Han viser mot det på slutten av Erkjennelse “men langt verre er nok tilskuere uten kamp” hvor han også prøver å fortelle hvordan tilskuerne “har makten."
Vi har valgt å analysere diktene “Akkurat” og “Erkjennelse” av Lars Saabye Christensen.
Lars Saabye Christensen er en 58 år gammel forfatter som er født i Oslo, men oppvokst i Sortland. Begge disse stedene har hatt en viktig innflytelse på hans forfatterskap, og går igjen i veldig mange av hans verker. Han studerte litteraturvitenskap, norsk, kunsthistorie og idehistorie, og han debuterte i 1976 med diktsamlingen Historien om Gly. Denne diktsamlingen skaffet han Tarjei Vesaas debutantpris. Etter dette har den mangesidige forfatteren prøvd seg på mange forskjellige sjangre. Både som lyriker, novellist og romanforfatter har han prestert fremragende ting. I tillegg har han også skrevet flere krimromaner, ungdomsbøker, skuespill, filmmanus og rocketekster. Han er en av Norges mest populære og leste samtidsforfattere.
Akkurat
Egen oppfatning og motiv:
Han snakker om ting han irriterer seg over; alle slags idiotiske ting folk gjor daglig. For å fremheve dette bruker han mye gjentagelser. Det er også mye overdrivelser, fordi ingen irriterer seg så mye om det meste av det han nevner, og han henger seg veldig mye opp i detaljer. Språket er muntlig og uformelt, som gir tegn på at han bare kaster ut ordene for å uttrykke sin irritasjon. Et bra virkemiddel han bruker er at når vi leser dette blir vi opphisset og oppmerksomme, fordi vi har alle vært borti noen som gjør noen av disse tingene, og det har irritert oss også. Han bruker også gjentagelse, i tillegg til at det er humor i form av lavstil.
Tema:
Tema er at folk ikke bryr seg om omverdenen. De gjør ting uten å tenke på hvilken effekt det kan ha på andre.
Budskap:
Budskapet er at folk må tenke på andre enn seg selv, og at ting som ikke betyr noe for dem, betyr noe for andre.
Forteller:
Fortelleren er en person som hverdagslig omgås disse ”idiotene” som bedriver disse bagatellene.
Modernistisk eller tradisjonelt:
Diktet har en fri form, og er litt kaotisk. Det er litt kaotisk fordi innimellom, helt tilfeldig, nevnes noe han irriterer seg over på en linje, mens andre ganger utdyper han det over to eller flere linjer. Det at det er kaotisk og at det er en viss talerytme, gjør at vi kan konkludere med at diktet har trekk fra både radikal og moderat diktning. Diktet er også skrevet i lavstil. Konklusjonen av alt dette er at diktet er modernistisk.
Erkjennelse
Egen oppfatning og motiv:
Han syntes det er leit at det er mangel på tilskuere under fotballkamper, og får å få fram dette ramser han opp to ting som hører til hverandre, men fjerner den ene, som gir oss et klart bilde på hvor viktig disse delene er sammen. Etter oppramsingen beskriver han konsekvensene av når de to delene er atskilt. Konsekvensene er at det ender bare i bitterhet og uendelig klaging.
Fra halvveis til slutt går han mer i detalj og sammenligner spillernes rop i en tom stadion med lyder som hører til steder som er triste og kjedelige. Han minner oss om hvor trist og kjedelig livet kan være uten de essensielle tingene som hører sammen. Mot slutten minner han oss på hvilken frihet man har som tilskuer, også hvordan reaksjoner ville oppstått blant samfunnet hvis det ikke hadde blitt arrangert noen kamper.
For å fremheve enda mer gjentar han “som” i starten av de fleste verselinjene i første halvparten av diktet, dette gjør at vi minnes på ytringene hans gang på gang. I første halvparten av diktet bruker han også veldig mye enderim i formen AABB, i tillegg til at det hele tiden, gjennom hele diktet, blir brukt sammenligninger.
Tema:
Temaet går ut på hvordan ting som hører sammen ikke fungerer uten hverandre.
Budskap:
Budskapet er å belyse hvordan ting trenger hverandre for å gi en konkret mening, men også fordi de trenger hverandre for å fungere, som tilskuere til en fotballkamp, de hadde ikke betydd noe uten hverandre.
Tradisjonell og Modernistisk:
Jeg mener at diktet “erkjennelse” er ett tradisjonelt dikt, samtidig som diktet også kan tyde på deler av ett modernistisk dikt pga. at diktet ikke er delt opp i noen vers. Diktet inneholder også ikke noen personifikasjon eller “jeg” person, det er altså ikke veldig personelig.
Diktet inneholder:
- Kontrast: I starten sier han en kop+8ø-+7-0\+amp uten tilskure er ille, men på slutten så innser han, at det hadde vært langt verre med tilskuere uten kamp.
- Sammenlikninger: Gjennom hele diktet er det sammenlikninger som for eksempel: “ En kamp uten tilskuere er som en paraply uten regn”
- Metaforer/Symbol: Han bruker “vuvuzela” som er blitt et symbol på “bråk og uorden” som folk betraktet som gøy at de hadde lagd sin egen greie, men som etter hvert ble irriterende og ble betraktet som “bråk og uorden”
- Gjentakelser: Diktet består av mye gjentakelser i omtrent hele diktet. Eks:
“Som” Marg uten bein.
“Som” et trekkspill uten belg.
“Og” kommer tilbake som klage
“Og” atter klage, har du hørt.
- Enderim: Diktet er også bygget opp på mye enderim/rim, som for eksempel:
Er som en paraply uten regn.
Som marg uten bein.
Som et trekkspill uten belg.
Som en uke uten helg.
- Regelmessig strofer: Diktet har en god struktur, fordi diktet er bygget opp med strofer som er omtrendt like lange.
Sammenligning av “Erkjennelse” og “Akkurat”
- Den mest merkverdige likheten mellom disse to diktene er hvordan “akkurat” er som en erkjennelse på slutten: “Ingen av dem kan måle seg med de som sier at fotball er som ballet - og det verste er at de har rett” Personen innrømmer og erkjenner hvordan de andre har rett i hans øyne. I forhold til strukturen på diktene så er den ganske så lik, men det er verdt å legge merke til at verselinjene for “Akkurat” er noe lengre. Det er mange gjentagelser i starten av begge diktene “Det er de, det er de og som en, som et” Det er missnøye og noe klaging i begge diktene, men så tror jeg at noe av denne klagingen er for å minne folk på temaet og muligens prøve å løse saken (Vis til eksempel på Pp) Fortelleren minner folk på at hvis ingenting gjøres så kan visse arrangementer som fotballkamper ikke lenger fortsette (I norge, i verstefall) Han viser mot det på slutten av Erkjennelse “men langt verre er nok tilskuere uten kamp” hvor han også prøver å fortelle hvordan tilskuerne “har makten."
No comments:
Post a Comment